PT-kjolen min er ferdig!!!

Omsider ble jeg ferdig med PT-kjolen min. Garnet ble kjøpt inn i høst, men jeg måtte virkelig manne meg opp for å begynne. Den er strikket på pinner 3,5 og sånt evighetsarbeid er ikke min sterke side... Kjempefint med store prosjekter, men da liker jeg helst tykke pinner og. Jeg er ikke flink til å kose meg med strikketøyet mitt, målet er alltid å bli fortest mulig ferdig å få begynt på noe nytt. Men her er den altså. Og jeg er strålende fornøyd. Jeg har strikket den i Falk og ikke PT5 sport som oppskriften sier. Det medførte en annen strikkefasthet, litt hodebry og opprekking underveis, men til slutt så ble det veldig så bra, og kjolen passer perfekt! "Boblene" som egentlig skulle vært i borden nede har jeg droppet, jeg liker ikke bobler jeg, og dessuten var det så mye "hassel" med de, at det var godt å hoppe over...

Jeg har og strikket meg lue og hals i Alpakka fra Drops. Lua fikk jeg ikke tatt bilde av, da jeg ikke helt vet hvor den har blitt av (ja den er i bruk, så ett eller annet sted er den). Fint arbeid å sette igang med når man vil utsette montering av store kjoler... hihi...

Hedda, niesen min på 2år elsker kjoler, og favoritten er kjolen fra tante Jane. Hun ringte meg her en dag og var helt i fistel, for hun hadde falt rett på rompa i en sølepytt, og kjolen hadde blitt skitten!!! Denne fortvilelsen rørte selvfølgelig ved et tante-hjerte, så jeg måtte kaste meg over neste prosjekt til lille niese. En tunika fra ett av PT-heftene...

Men man kan jo ikke gjøre forskjell, så da man plutselig kommer på at "nevø" Jonas blir 8 år hvert øyeblikk, må man bare svinge seg med noe nytt fra "tante" til han også, og la tunikaen ligge litt på vent. Denne gangen blir det ribbestrikket genser med hette, Sandes Smart. Og selvfølgelig i Kamo-farger.

Bursdagsfeiring.

Jeg lover alltid bot og bedring hver gang jeg er inne å blogger, jeg tenker alltid at nå skal jeg bli myyyye flinkere til å oppdatere ofte, det er jo så hyggelig å blogge.... Men den gang ei, ting tar tid, og i hvert fall skippertaks-blogging. Litt unnskyldning har jeg da, mine rekker med forkjølelser viste seg å være kyssesyken, så jeg har blitt beordret til å ta det med ro av legen. Og da jeg omsider tok meg tid til å kjenne etter hvordan formen egentlig var, oppfattet jeg omsider hvor ufattelig sliten jeg var, og hvor deilig det var å ta livet med ro med god samvittighet. De siste ukene har jeg derfor stort sett pleid meg selv og sovet masse. Jeg har kommet og gått som jeg vil på jobben, jeg har sovet på sofaen om jeg har følt for det, og det har blitt masse gode bøker og strikking.... Bursdagen min skulle jeg egentlig feire med brask og bram og bytur med mange gode venner, men endte i stedet med en hyggelig kveld med god mat og hyggelig besøk av Ida, Ane og sjarmøren Scilos. Og jeg må jo bare vise frem den flotte gaven jeg fikk! Alle håndarbeideres drøm, nemlig gavekort på Rett og Vrang på Sandvika storsenter. Tusen, tusen takk, jenter, dere vet jeg setter veldig pris på det, og at jeg er veldig glad i dere!! Sjarmøren Scilos og bestekameraten til Snorre fikk selvfølgelig være med å feire bursdag. En uproblematisk gjest, som storkoste seg og slappet av på saueskinnet så og si hele kvelden.

Se hvor gode kompiser vi er!!!

Jeg feiret selvfølgelig litt bursdag med familien også, og må skryte av en gave til; Nemlig ekstern blitz til speilreflekskamera mitt. Juhuuu! Dette har jeg ønsket meg lenge, og endelig skal det bli bra innebilder også, bare jeg får trent litt... :-)

Snorre er jo det naturlige foto-objektet å teste seg på, og det er jo lett å se hvor happy han er med å få ei diger blitzlampe i ansiktet mens han ligger å sover....

Jeg er syyyyk!! :-(

Det er tydeligvis ingen lov som sier at det ikke er lov å være syk på bursdagen sin, så sånn tilbringer jeg dagen. Middag på restaurant, bar-tur og kos ble brått sofaen under pleddet, c-vitaminer, nesespray og lommetørklær.... Da er det ekstra godt å få hyggelige overraskelser, og hva er vel vakrere enn friske blomster...?

På håndarbeidsfronten skjer det jo stadig litt, til tross for årsoppgjør og annet mas i hverdagen. Jeg har omsider samlet mot til å begynne på PT- kjolen, og jeg tror (om den blir ferdig noen gang) at den blir kjempefin. Jeg strikker i et annet garn enn oppskriften sier (uvisst av hvilken grunn, det er lenge siden jeg kjøpte garnet så jeg husker ikke hvorfor...?) og etter å ha kommet et godt stykke på vei måtte jeg rekke opp hele greie, og strikker nå i str XS... Litt spent på om den vil passe til slutt, men jeg får være flink til å prøve underveis...

Dessverre har jeg kommet dit at jeg blir veldig stiv i skuldre og nakke om det blir for mye strikking, men har funnet ut at en kombinasjon av hekling og strikking går fint (enn så lenge i hvert fall). Jeg har derfor begynt å hekle litt, og i første omgang et sjal (stav etter stav etter stav) i en nydelig olivengrønn farge i Sandnes Alpakka.

I mangel på noe spennende å blogge, får jeg blogge denne saken her som har vært ferdig i ukesvis. Det var litt sånn innimellom strikk mens jeg drev med masse puslerier på tynne piner. Denne tunika/toppen er strikket på pinner nr 7 i ett garn jeg ikke husker og er strålende tv-strikk... Om den noen gang blir brukt er vel heller litt usikkert, men den som lever får se... jeg klarer liksom ikke helt bestemme meg for om jeg synes den er ok eller ikke...

Sånn helt til slutt vil jeg takke for alle hyggelig kommentarer i forrige innlegg. Det er så morsomt og hyggelig med tilbakemedlinger. Tusen tusen takk... :)