Så var det denne synderen da, lerke-tunikaen med korte ermer. Jeg liker korte ermer på barnekjoler, da har de gjerne lengere brukstid før barnet vokser ut av det. Planen var å håndvaske den, nettopp pga den mørke lilla fargen, men den snek seg altså sammen med det som skulle i maskinen, og saboterte deler av jula mi. Men tunikaen er kjempefin, jeg har veldig lyst til å strikke flere av denne, jeg er knallfornøyd og har fått tilbakemeldiing om at mottakeren, lille Jenny, også er det.
Denne kjolen har en helt nydelig blåfarge, og mottakeren er Hedda, min lille prinsesse, gullunge og verdens beste tantebarn. Den er strikket i mirasol, og skulle egentlig hatt fjørten og ørti fletter i bærestykke, noe jeg bare ikke hadde tålmodighet til. Den ble derfor modifisert en god del, men resultatet ble veldig, veldig vellykket. Men også her ble det problemer i sluttprosessen... Jeg håndvasket den, fordi garnet tovet bare jeg var varm i hendene mens jeg strikket den, men den ble milelang etter vask, og jeg var redd den ikke ville gå seg sammen igjen. Jeg tok den derfor ett par minutter i tørketrommelen på kaldluft, bare for å starte tørkeprosessen. Dette gjør jeg ofte, ullplaggene blir så mye luftigere og lettere av det, og dette har alltid gått bra tidligere. Jeg minner om at jeg har en funksjon med kaldluft... Vel, denne gangen gikk det ikke spesielt bra, kjolen tovet, men heldigvis ikke verre enn at str er den samme, men mønsteret ble litt mindre synlig. Men en fin barnehagekjole ble det i hvert fall.
1 kommentar:
så forferdelig ergelig, men godt at det lot seg vaske bort!
Nydelig arbeid du lager!
Legg inn en kommentar