lørdag 21. februar 2009

Blogganbefalning.

Om du har litt tid ekstra så anbefaler jeg veldig å lese bloggen til Espen Den er ikke hobbyrelatert, den er mye mer alvorlig enn så. Jeg gikk på ungdomsskolen sammen med Espen, men tror ikke jeg har sett han de siste 15 årene. Tilfeldigheter gjorde at jeg kom over bloggen hans (som forøvrig kalles "Følg reisen" på hans enkle hjemmeside). Espen fikk for 2 år siden den fryktelige beskjeden om at han hadde fått tarmkreft. En stund senere fikk han atter dårlige nyheter om at det hadde spredd seg til lever og etterhvert også til lungene. Like før jul 2008 var diagnosen uhelbredelig kreft. På nyåret dro han derfor over til USA for alternativ behandling og opprettet da bloggen "Følg reisen" som han har skrevet i så og si hver dag. Han er nå hjemme igjen, men har fortsatt bloggingen og det har for meg blitt et fast og viktig innslag i morgenkaffen på jobb.... Espen har masse humor og selvironi og tar seg selv uhøytidelig. Han skriver så i hvert fall jeg både ler og gråter når jeg leser dette. Det blir selvfølgelig litt nærmere for meg som "kjenner" både han og mange av de han omtaler, men uansett, jeg tror at også andre kan ha glede av (det føles litt feil å si det, men....) å lese bloggen hans. Det har satt veldig mitt liv i perspektiv føler jeg. Mine små bekymringer blir ennå mindre når man leser om det Espen og hans familie har å stri med, og jeg tror egentlig jeg har blitt et litt bedre menneske av å følge "reisen hans". Jeg merker at han og hans historie stadig oftere opptar tankene mine, og det at han deler sin historie faktisk gjør en forskjell... Kanksje ikke minst for de som kommer etter med samme skjebne... Til uka (tirsdag tror jeg) skal han og på besøk til God Morgen Norge fikk jeg nettopp vite...

Min deilige Marius.

Jeg har lenge hatt lyst på mariusgenser, men har liksom ikke helt klart å bestemme meg for hvilken. Jeg likte både den med rundsal og den med ribbestrikk, men å strikke mønster frem og tilbake, det gidder jeg bare ikke altså.
Vel, jeg har tenkt, tittet og vurdert frem og tilbake, men så plutselig kom denne damen på den geniale ideen om å kombinere begge oppskriftene.
Så dette er altså Marius med ribb - OG rundsal.
Jeg bare digger den. Den er strikket på pinner 4 med Sandnes Alpakka så den er nydelig myk og varm, uten å bli FOR varm. Jeg kunne med fordel brukt pinner nr 3,5 (alpakka'n blir liksom litt slaskete i bruk) og dessverre ble den litt for stor (som vanlig!!!), men som sagt jeg digger den og har brukt den mye allerede.
Vurderer faktisk å strikke samme genseren med setesdalsmønster, men jeg har ikke sett den med rundsal så da må jeg i såfall moderere mønsteret selv. Da med en pinnestr mindre, og med koksgrå bunn... Sukk! Så mye lyster og så lite tid....
Nå er jeg faktisk igang med litt hekling. Planen var Eva's shawl, men motet har sviktet litt... Må først bli litt "heklevarm" så nå holder jeg på med stav etter stav etter stav i et helt enkelt sjal i olivengrønn alpakka fra Sandnes... Av en eller annen grunn føles garnet veldig mye mer "stikkete" når det er heklet, men jeg kalkulerer med at det går over etter en vask eller to. Stikking i halsen er ikke godt (sjal bæres som skjerf selvfølgelig....)

Line-lua

Alle har vel fått med seg lua til Line, skiskytter-reporteren til NRK? Lua er knall-fin, og denne dama fra Hobbyboden har tatt på seg jobben med å lage mønster til den. Jeg strikket den i Artic fra Europris (det stikker), brukte litt flere masker enn mønsteret til Lille Rosin, og strikket litt kortere vrangbord. Og ja, lua er fin den. Men dessverre ikke til meg. Jeg har ikke lue-hode, men jeg tror kanskje mamma kan kle den. Jeg lar bildene tale for seg *rødme* (NM i dobbelthake er det jammen og....)

8. februar Hedda 2 år.

Hedda-lille, verdens deiligste niese ble hele 2 år 8. februar, og da måtte selvfølgelig tante til pers med pinnene igjen. Denne gangen ble det Marius. Foreldrene fikk tilbud om å fritt velge farge, men de lot avgjørelsen være min, og for meg er Marius BLÅ med hvitt og rødt mønster. Selv til små jenter. Strikket i Smart, fra Klassikere-heftet til Sandnes. Den "vanlige" lua er litt kjedelig synes jeg, så da ble det en litt annen variant, som bare er døds stilig på. Hun ser ut som en liten ramp (noe hun selvfølgelig ikke er... *plystre*), men jeg har selvfølgelig ikke bilder av det... :)
Jenny kom også i bursdagsselskap selvfølgelig, og "tante" benyttet da anledningen til å ta bilder av modellen inne i lerke-tunikaen, men modellen var ikke helt velvillig. Men fin er den i hvert fall... (selvskryt er lov det, det er vel derfor vi blogger??)