Tunika og lue.

Nå har det jammen gått 4 uker siden operasjonen min, og alt har gått veldig fint. Jeg hadde time 730, ferdig operert og våken (alt er relativt) 930, og på vei hjem kl. 15.

Narkose og påfølgende smertebehandling var en ny opplevelse. Jeg har vel sjelden hatt mer munndiare (stakkars romkameraten min), vært mer ubekymret, eller mer entusiastisk. Alt var bare fryd og glede :)

De par første dagene hadde jeg litt smerter, men utover det, har det hele gått veldig fort fremover. Jeg er allerede veldig mye bedre enn før operasjonen, og med litt opptrening er jeg sikker på at jeg blir god som ny :D

Har så vidt kommet i gang med fysioterapi, og fysioterroristen (ikke visste jeg at det var så tøft å få behandling) er en skikkelig kjekkas det er godt å hvile øynene på... (selv om det er skikkelig slitsomt å være nødt til å holde inn magen hele timen :))

Jeg har selvfølgelig fått strikket en del. Å plutselig være "hjemmeværende" gir myyyye strikketid, og det må utnyttes. En diger poncho og en tunika til meg selv har blitt unnagjort på disse ukene, i tillegg til en del småting som skal bli julegaver.

Denne tunikaen er fra Dale nr 222, strikket i Falk (egentlig Heilo) og er strikket ovenfra og ned. Helt genialt, jeg har prøvd den ofte underveis, og den har blitt akkurat som jeg ønsket. Den er ganske ettersittende (alle bulker synes), og rekker til rett under rompa.

For en stund siden strikket jeg en slik lue til Hedda, som lillesøster måtte låne en dag. Jeg fikk derfor en bestilling på lue til lille Tuva også, så her er en liten variant som forhåpentligvis blir en passe baggy lue til ei lita tulle på 7 måneder....

Strikket i Nepal på pinne 4,5 og det gikk med akkurat ett nøste.

   

Memo til meg selv: 72 masker, 2 omg mellom hullrad, 14 cm, 3 r 2rs hver 3. omg. 2 rs .