PT-kjolen min er ferdig!!!

Omsider ble jeg ferdig med PT-kjolen min. Garnet ble kjøpt inn i høst, men jeg måtte virkelig manne meg opp for å begynne. Den er strikket på pinner 3,5 og sånt evighetsarbeid er ikke min sterke side... Kjempefint med store prosjekter, men da liker jeg helst tykke pinner og. Jeg er ikke flink til å kose meg med strikketøyet mitt, målet er alltid å bli fortest mulig ferdig å få begynt på noe nytt. Men her er den altså. Og jeg er strålende fornøyd. Jeg har strikket den i Falk og ikke PT5 sport som oppskriften sier. Det medførte en annen strikkefasthet, litt hodebry og opprekking underveis, men til slutt så ble det veldig så bra, og kjolen passer perfekt! "Boblene" som egentlig skulle vært i borden nede har jeg droppet, jeg liker ikke bobler jeg, og dessuten var det så mye "hassel" med de, at det var godt å hoppe over...

Jeg har og strikket meg lue og hals i Alpakka fra Drops. Lua fikk jeg ikke tatt bilde av, da jeg ikke helt vet hvor den har blitt av (ja den er i bruk, så ett eller annet sted er den). Fint arbeid å sette igang med når man vil utsette montering av store kjoler... hihi...

Hedda, niesen min på 2år elsker kjoler, og favoritten er kjolen fra tante Jane. Hun ringte meg her en dag og var helt i fistel, for hun hadde falt rett på rompa i en sølepytt, og kjolen hadde blitt skitten!!! Denne fortvilelsen rørte selvfølgelig ved et tante-hjerte, så jeg måtte kaste meg over neste prosjekt til lille niese. En tunika fra ett av PT-heftene...

Men man kan jo ikke gjøre forskjell, så da man plutselig kommer på at "nevø" Jonas blir 8 år hvert øyeblikk, må man bare svinge seg med noe nytt fra "tante" til han også, og la tunikaen ligge litt på vent. Denne gangen blir det ribbestrikket genser med hette, Sandes Smart. Og selvfølgelig i Kamo-farger.

Bursdagsfeiring.

Jeg lover alltid bot og bedring hver gang jeg er inne å blogger, jeg tenker alltid at nå skal jeg bli myyyye flinkere til å oppdatere ofte, det er jo så hyggelig å blogge.... Men den gang ei, ting tar tid, og i hvert fall skippertaks-blogging. Litt unnskyldning har jeg da, mine rekker med forkjølelser viste seg å være kyssesyken, så jeg har blitt beordret til å ta det med ro av legen. Og da jeg omsider tok meg tid til å kjenne etter hvordan formen egentlig var, oppfattet jeg omsider hvor ufattelig sliten jeg var, og hvor deilig det var å ta livet med ro med god samvittighet. De siste ukene har jeg derfor stort sett pleid meg selv og sovet masse. Jeg har kommet og gått som jeg vil på jobben, jeg har sovet på sofaen om jeg har følt for det, og det har blitt masse gode bøker og strikking.... Bursdagen min skulle jeg egentlig feire med brask og bram og bytur med mange gode venner, men endte i stedet med en hyggelig kveld med god mat og hyggelig besøk av Ida, Ane og sjarmøren Scilos. Og jeg må jo bare vise frem den flotte gaven jeg fikk! Alle håndarbeideres drøm, nemlig gavekort på Rett og Vrang på Sandvika storsenter. Tusen, tusen takk, jenter, dere vet jeg setter veldig pris på det, og at jeg er veldig glad i dere!! Sjarmøren Scilos og bestekameraten til Snorre fikk selvfølgelig være med å feire bursdag. En uproblematisk gjest, som storkoste seg og slappet av på saueskinnet så og si hele kvelden.

Se hvor gode kompiser vi er!!!

Jeg feiret selvfølgelig litt bursdag med familien også, og må skryte av en gave til; Nemlig ekstern blitz til speilreflekskamera mitt. Juhuuu! Dette har jeg ønsket meg lenge, og endelig skal det bli bra innebilder også, bare jeg får trent litt... :-)

Snorre er jo det naturlige foto-objektet å teste seg på, og det er jo lett å se hvor happy han er med å få ei diger blitzlampe i ansiktet mens han ligger å sover....

Jeg er syyyyk!! :-(

Det er tydeligvis ingen lov som sier at det ikke er lov å være syk på bursdagen sin, så sånn tilbringer jeg dagen. Middag på restaurant, bar-tur og kos ble brått sofaen under pleddet, c-vitaminer, nesespray og lommetørklær.... Da er det ekstra godt å få hyggelige overraskelser, og hva er vel vakrere enn friske blomster...?

På håndarbeidsfronten skjer det jo stadig litt, til tross for årsoppgjør og annet mas i hverdagen. Jeg har omsider samlet mot til å begynne på PT- kjolen, og jeg tror (om den blir ferdig noen gang) at den blir kjempefin. Jeg strikker i et annet garn enn oppskriften sier (uvisst av hvilken grunn, det er lenge siden jeg kjøpte garnet så jeg husker ikke hvorfor...?) og etter å ha kommet et godt stykke på vei måtte jeg rekke opp hele greie, og strikker nå i str XS... Litt spent på om den vil passe til slutt, men jeg får være flink til å prøve underveis...

Dessverre har jeg kommet dit at jeg blir veldig stiv i skuldre og nakke om det blir for mye strikking, men har funnet ut at en kombinasjon av hekling og strikking går fint (enn så lenge i hvert fall). Jeg har derfor begynt å hekle litt, og i første omgang et sjal (stav etter stav etter stav) i en nydelig olivengrønn farge i Sandnes Alpakka.

I mangel på noe spennende å blogge, får jeg blogge denne saken her som har vært ferdig i ukesvis. Det var litt sånn innimellom strikk mens jeg drev med masse puslerier på tynne piner. Denne tunika/toppen er strikket på pinner nr 7 i ett garn jeg ikke husker og er strålende tv-strikk... Om den noen gang blir brukt er vel heller litt usikkert, men den som lever får se... jeg klarer liksom ikke helt bestemme meg for om jeg synes den er ok eller ikke...

Sånn helt til slutt vil jeg takke for alle hyggelig kommentarer i forrige innlegg. Det er så morsomt og hyggelig med tilbakemedlinger. Tusen tusen takk... :)

Blogganbefalning.

Om du har litt tid ekstra så anbefaler jeg veldig å lese bloggen til Espen Den er ikke hobbyrelatert, den er mye mer alvorlig enn så. Jeg gikk på ungdomsskolen sammen med Espen, men tror ikke jeg har sett han de siste 15 årene. Tilfeldigheter gjorde at jeg kom over bloggen hans (som forøvrig kalles "Følg reisen" på hans enkle hjemmeside). Espen fikk for 2 år siden den fryktelige beskjeden om at han hadde fått tarmkreft. En stund senere fikk han atter dårlige nyheter om at det hadde spredd seg til lever og etterhvert også til lungene. Like før jul 2008 var diagnosen uhelbredelig kreft. På nyåret dro han derfor over til USA for alternativ behandling og opprettet da bloggen "Følg reisen" som han har skrevet i så og si hver dag. Han er nå hjemme igjen, men har fortsatt bloggingen og det har for meg blitt et fast og viktig innslag i morgenkaffen på jobb.... Espen har masse humor og selvironi og tar seg selv uhøytidelig. Han skriver så i hvert fall jeg både ler og gråter når jeg leser dette. Det blir selvfølgelig litt nærmere for meg som "kjenner" både han og mange av de han omtaler, men uansett, jeg tror at også andre kan ha glede av (det føles litt feil å si det, men....) å lese bloggen hans. Det har satt veldig mitt liv i perspektiv føler jeg. Mine små bekymringer blir ennå mindre når man leser om det Espen og hans familie har å stri med, og jeg tror egentlig jeg har blitt et litt bedre menneske av å følge "reisen hans". Jeg merker at han og hans historie stadig oftere opptar tankene mine, og det at han deler sin historie faktisk gjør en forskjell... Kanksje ikke minst for de som kommer etter med samme skjebne... Til uka (tirsdag tror jeg) skal han og på besøk til God Morgen Norge fikk jeg nettopp vite...

Min deilige Marius.

Jeg har lenge hatt lyst på mariusgenser, men har liksom ikke helt klart å bestemme meg for hvilken. Jeg likte både den med rundsal og den med ribbestrikk, men å strikke mønster frem og tilbake, det gidder jeg bare ikke altså.

Vel, jeg har tenkt, tittet og vurdert frem og tilbake, men så plutselig kom denne damen på den geniale ideen om å kombinere begge oppskriftene.

Så dette er altså Marius med ribb - OG rundsal.

Jeg bare digger den. Den er strikket på pinner 4 med Sandnes Alpakka så den er nydelig myk og varm, uten å bli FOR varm. Jeg kunne med fordel brukt pinner nr 3,5 (alpakka'n blir liksom litt slaskete i bruk) og dessverre ble den litt for stor (som vanlig!!!), men som sagt jeg digger den og har brukt den mye allerede.

Vurderer faktisk å strikke samme genseren med setesdalsmønster, men jeg har ikke sett den med rundsal så da må jeg i såfall moderere mønsteret selv. Da med en pinnestr mindre, og med koksgrå bunn... Sukk! Så mye lyster og så lite tid....

Nå er jeg faktisk igang med litt hekling. Planen var Eva's shawl, men motet har sviktet litt... Må først bli litt "heklevarm" så nå holder jeg på med stav etter stav etter stav i et helt enkelt sjal i olivengrønn alpakka fra Sandnes... Av en eller annen grunn føles garnet veldig mye mer "stikkete" når det er heklet, men jeg kalkulerer med at det går over etter en vask eller to. Stikking i halsen er ikke godt (sjal bæres som skjerf selvfølgelig....)

Line-lua

Alle har vel fått med seg lua til Line, skiskytter-reporteren til NRK? Lua er knall-fin, og denne dama fra Hobbyboden har tatt på seg jobben med å lage mønster til den. Jeg strikket den i Artic fra Europris (det stikker), brukte litt flere masker enn mønsteret til Lille Rosin, og strikket litt kortere vrangbord. Og ja, lua er fin den. Men dessverre ikke til meg. Jeg har ikke lue-hode, men jeg tror kanskje mamma kan kle den. Jeg lar bildene tale for seg *rødme* (NM i dobbelthake er det jammen og....)

8. februar Hedda 2 år.

Hedda-lille, verdens deiligste niese ble hele 2 år 8. februar, og da måtte selvfølgelig tante til pers med pinnene igjen. Denne gangen ble det Marius. Foreldrene fikk tilbud om å fritt velge farge, men de lot avgjørelsen være min, og for meg er Marius BLÅ med hvitt og rødt mønster. Selv til små jenter. Strikket i Smart, fra Klassikere-heftet til Sandnes. Den "vanlige" lua er litt kjedelig synes jeg, så da ble det en litt annen variant, som bare er døds stilig på. Hun ser ut som en liten ramp (noe hun selvfølgelig ikke er... *plystre*), men jeg har selvfølgelig ikke bilder av det... :)

Jenny kom også i bursdagsselskap selvfølgelig, og "tante" benyttet da anledningen til å ta bilder av modellen inne i lerke-tunikaen, men modellen var ikke helt velvillig. Men fin er den i hvert fall... (selvskryt er lov det, det er vel derfor vi blogger??)

Så stolt!!

Sjekk her 'a!! Så utrolig stolt, og så utrolig hyggelig!!

Klukka'n min heeeeelt ferdig!!!

Den har egentlig vært ferdig en stund, men jeg er jo så treg med blogginga. Kjolen var kjapp og morsom å strikke, garnet stikker, men det kan jeg leve med. Strikket i en nydelig brunfage, i Lett Lopi. Bestilte garn og oppskrift fra Birgirsdottir.no, en nettbutikk med knall-rask levering.

Dessverre så jeg ikke før jeg skulle begynne på den svarte borden, at et svart nøste manglet. Selv om de leverer kjapt, så klarer de ikke levere på 5 min, og jeg hadde selvfølgelig ikke tid til å vente til dagen etter. Bunnfargen i roseborden skulle egentlig vært svart, men i og med at jeg hadde mer enn nok grått, lot jeg den bare være grå.

Antakelig hadde det gjort seg med svart, men pytt samme....

Og så et lite bilde, med "innmat". Bildet er som vanlig lite flaterende, men jeg har innsett at jeg ikke finnes fotogen, så da får man heller tage hva man haver... *flir*

Jeg er egentlig knallfornøyd med den, og gleder meg til en anledning der jeg kan få vist den frem...

Har lyst til å strikke den i både blått og grånt også, men det får bli siden.

Sånn ser skogen "vår" ut for tiden... Masse snø, og tungt å gå, men ganske så vakkert egentlig.

Og det er en kar som synes det er helt storveis i hvert fall, den firbente Snorre.

Som ser sånn ut, uten alle fire beina i været. Vakker, ikke sant???

Fabel-kjole til Nora...

Forrige søndag var barnedåpen til Nora, og torsdag etter jobb fant jeg ut at jeg skulle strikke kjole til henne... Litt dårlig tid, kanskje? Jepp. For dårlig tid!! Barnedåpen var ikke før kl. 1300, men da hadde jeg ennå 2 cm igjen å strikke, samt å vaske og presse den. I og med at jeg ikke skulle i dåpen spilte det jo egentlig ingen rolle, jeg hadde en annen gave som allerede var overlevert, men nå ligger i hvert fall kjolen her, fiks ferdig og egentlig veldig søt.

Bærestykket og bordene er strikket i alpakka, mens skjørtet er strikket i fabel, alt fra Garnstudio (også oppskriften)

Tunika til liten og stor.

Jeg var fast bestemt på å strikke til meg selv, når alt av julegaver var i boks. Jeg har garn og mønster til en skikkelig fin PT-kjole liggende som jeg har veldig lyst på, men kvier meg veldig for å begynne da den skal strikkes på så tynne pinner. Denne tunikaen derimot er strikket med en tråd PT2 og en tråd kitten mohair (skulle vært noe annet iflg mønsteret, men) og er strikket på pinner 6. Og den ble veldig fin!!! Når den var ferdig datt jeg tilfeldigvis over samme oppskrift til barn, og i og med at jeg hadde en del garn til overs, måtte jeg jo bare strikke en i str 2år til niese-Hedda også... For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at jeg gav bort min tunika også, så nå kan mor og datter ha samme antrekk... :) Ikke spesielt fint fotolys på denne årstiden, så ingen av bildene viser tunikaene rettferdighet... Riktig farge er vel en mellomting mellom begge bildene. En varm nydelig, brunfarge.

Jeg er nå i full gang med en brun Klukka, og den SKAL jeg ha selv. Har kommet helt til delingen ved ermene, så om jeg bare for en lang ettermiddag og kveld så skal den være i boks. Gleder meg veldig!

Men denne helgen blir det verken strikking eller annet, hunden er bortplassert og bilen er pakket for jentetur med Gry til Beitostølen! Juhuuu!!

Hals og lue til Hedda.

Jeg rakk ikke alt til jul, så "grånisse-lue" og hals til Hedda ble først startet på i romjulen. Fort gjort, og resultatet ble som forventet. (ikke bry dere om den lite flatterende duken, dette er på hytta, og den er faktisk fin DER) Lua er strikket i dobbel PT2 og tovet. Hjertene har jeg bare funnet på selv, og strikket de selvfølgelig "rett vei" først, noe som medførte at de ble opp-ned... :) Først tovet jeg den for mye, jeg er skikkelig dårlig på øyemål, så da måtte den bløtes på nytt og strekk-tørkes rundt en bolle. Perfekt størrelse!! Jeg trenger vel ikke si at prinsessa var skikkelig søt med den? Men jeg fikk selvfølgelig ikke tatt bilde av henne med den på. Bildet av halsen ble tatt i en litt merkelig vinkel, så den ser både kort og rar ut, men den er veldig fin altså og helt i henhold til målene på halsen i nøstebarnboken. Den er strikket på pinne 4 med dobbel tynn alpakka.

Dropsgenser til Gry.

For leeenge siden bestilte Gry denne hette-genseren fra Drops design, strikket i Eskimo. Jeg lovte å ha den ferdig til jul, og at hun skulle få den i gave, og jammen ble den det og. Den var kjapp å strikke, men rimelig kjedelig, så den lå lenge sånn ca halvferdig, men jeg kastet meg over den siste uka før jul, og kom i mål. Og genseren ble fin den, og eskimo er jo et nydelig garn, så jeg har i grunn lyst på en slik genser selv også, I grønn!!!

Julen da ting gikk litt på tverke

Ja, dette ble virkelig julen da ting gikk litt på tverke på håndarbeidsfronten. For første gang i historien har jeg vært ute i noenlunde god tid med alt jeg har laget, men jeg er en mester i å "spare" monteringen til siste liten... Også i år, men riktignok ikke så i siste liten. Vask og press derimot, hadde jeg satt av bittelille julaften til, da de fleste gaver skulle overleveres lille julaften. Det startet med dette settet, som jeg ble veldig fornøyd med. En søt kjole og jakke i str 6 mnd, til lille Nora, strikket i Juvel. Ferdig strikket for lenge siden, heklet kanter og satt i knapper sånn helt på tampen. Jeg slang det i maskinen, sammen med en del andre ferdigstrikkete greier, på ullvask selvfølgelig. Men deriblandt hadde denne lille saken sneket seg med, og som dere ser er den knall lilla!!! Noe som medførte at jakka hadde blåsjatteringer, ujevnt fordelt, og ikke særlig pent. Slang jakka på nytt i maskinen, denne gang på 40 grader (noe juvel tåler), og jeg trodde alt var i skjønneste orden. Helt til jeg skulle presse arbeidet etter at det var tørket. Da så jeg at også kjolen hadde fått en blåflekk, og nå hadde jeg ikke lenger tid til vask og ny tørk før pressing... Nora fikk derfor kun jakken til jul, men kjolen ble heldigvis reddet av en vask på 40 grader den og, så da blir det pakke lørdag også...

Så var det denne synderen da, lerke-tunikaen med korte ermer. Jeg liker korte ermer på barnekjoler, da har de gjerne lengere brukstid før barnet vokser ut av det. Planen var å håndvaske den, nettopp pga den mørke lilla fargen, men den snek seg altså sammen med det som skulle i maskinen, og saboterte deler av jula mi. Men tunikaen er kjempefin, jeg har veldig lyst til å strikke flere av denne, jeg er knallfornøyd og har fått tilbakemeldiing om at mottakeren, lille Jenny, også er det.

Denne kjolen har en helt nydelig blåfarge, og mottakeren er Hedda, min lille prinsesse, gullunge og verdens beste tantebarn. Den er strikket i mirasol, og skulle egentlig hatt fjørten og ørti fletter i bærestykke, noe jeg bare ikke hadde tålmodighet til. Den ble derfor modifisert en god del, men resultatet ble veldig, veldig vellykket. Men også her ble det problemer i sluttprosessen... Jeg håndvasket den, fordi garnet tovet bare jeg var varm i hendene mens jeg strikket den, men den ble milelang etter vask, og jeg var redd den ikke ville gå seg sammen igjen. Jeg tok den derfor ett par minutter i tørketrommelen på kaldluft, bare for å starte tørkeprosessen. Dette gjør jeg ofte, ullplaggene blir så mye luftigere og lettere av det, og dette har alltid gått bra tidligere. Jeg minner om at jeg har en funksjon med kaldluft... Vel, denne gangen gikk det ikke spesielt bra, kjolen tovet, men heldigvis ikke verre enn at str er den samme, men mønsteret ble litt mindre synlig. Men en fin barnehagekjole ble det i hvert fall.

Pulsvarmere og lue til Hedda.

Hedda er ikke noe glad i å bruke votter. Hun nekter, og kaster de av seg etter 10 sekunder. Hun er alltid kald på hendene, men bryr seg ikke filla om det, bare hun får slippe votter. Tenkte derfor at jeg måtte prøve å strikke pulsvarmere til henne, kanskje det kan funke...? Da har hun i hvert fall fingrene fri... Så her, noen bittepitte små pulsvarmere, ribbestrikket i Mirasol, og matcher kjolen hun får til jul (som jeg har igjen å feste tråder på...) Jeg har lenge lett etter oppskrift til den "perfekte lue", selvfølgelig også den til verdens beste tantebarn Hedda. Jeg har ennå ikke funnet den, så nå driver jeg å prøver og feiler på egen hånd. Har fått en lue som er for liten til henne, men som har fin form, som jeg bruker som mal. Første vellykkede forsøk er denne; strikket i PT2 og tovet lett...

Snart jul, og mange prosjekter på pinnene.... Og jeg har innsett min bedrensning og skjønner at jeg ikke kommer til å bli ferdig med alt. Det gode er at både Hedda og Jenny, mine to beste "modeller", begge har bursdag i februar, så jeg kan "skyve" litt...

Kjolen til Hedda, strikket i mirasol, er ferdig, men jeg må feste tråder (hat!!). Jeg er veldig spent på hvordan den passer henne. Jeg måtte modere oppskriften veldig, det var en hel haug med fletter på bærestykket som jeg bare ikke orket. Ikke ble det pent heller, for jeg "tovet" nærmest garnet mens jeg holdt på... Den ble derfor moderert en hel masse og fletter ble strukturmønster, lange ermer ble korte, høy hals ble rund, og jeg avsluttet med raglansfelling. Det ser bra ut, men hun har jo ikke prøvd den.... Og den er nyyyyydelig blå, og sikkert perfekt farge til henne.

Til Jenny har jeg begynt på en tunika i Lerke, som jeg tror blir veldig fin og veldig poppis hos en 3-åring som har sansen for å pynte seg.

I tillegg er det lueprosjekt Hedda som pågår for fult, eskimogenser jeg har lovet Gry til jul (som er halvveis ferdig sånn ca, men gørr kjedelig å strikke), jeg har en ullbukse på pinnene, og skal strikke hals i restene av Mirasolen...

Kjolen og jakka til Nora er også ferdig, men jeg har igjen å hekle musetagger runde alle kanter og sy i knapper.... Jeg er ikke flink til å hekle, og gruer meg veldig, men jeg MÅ få gjort det, og bør begynne snart....

I dag er det kun 2 uker igjen til jul, og jeg har masse annet å gjøre også.... Ikke minst på jobb!!

Skjerf ble pulsvarmere...

Kariusskjerf har jeg lenge hatt lyst på, og når jeg fant en nydelig grønnfarge i tynn alpakke, skulle det jaggu bli Kariusskjerf ja.... Jeg strikket med dobbel tråd, og brukte 200 gram garn, og jeg trodde det skulle bli veldig fint, bare jeg fikk presset det litt... Men dessverre, det ble bare en stor rull hele greia, så etter både vask og press rekket jeg opp hele skjerfet... Jeg elsker garnet, så det kunne jo ikke la det gå til spille, så som en start har det blitt pulsvarmere... Veldig dårlig bilde (og helt feil farge), men de ble veldig fine, med fletter og med økninger til tommelen (jeg gidder IKKE å strikke tommel) så passformen ble veldig god.

Blånisse-tid.

Ja, da var bloggtørken over for denne gang... Så gjenstår det bare å se hvor lenge det blir til neste gang... Strikkepinnene går, selv om jeg ikke er inne her til stadighet, masse som skal bli ferdig før jul. I helgen var det bursdagen til lille Edvard 3 år gammel. Så i disse blånissetider måtte det jo bare bli blånisselue og votter.

Den tidligere annonserte ufoen ble og ferdig i tide. Faktisk med en dag eller to's margin t.o.m... Genseren er strikket i Smart, og oppskriften stemte ikke i hele tatt... Som sagt er gutten 3 år, genseren ble strikket i str 4, men bla allikevel AAAALT for kort. Jeg strikket den sikkert 10 cm lenger enn det sto i oppskriften (allikevel ble den bred) og strikket stripene i riller i stedet for "med vrangen ut" som var meningen. Genseren ble fin til slutt, og mottakeren (mamma'n helst) fornøyd.