Marius-utfordring

Jeg fikk forleden dag en mms,  en kjekk ungdom med en Marius som var litt snau på ermene. Spørmålet lød som følger : Litt kort på armen, noe å gjøre med slikt? 

Jeg svarte kjepphøy og tøff: Ikke problem... Jeg fikser..
Motet forsvant sakte men sikkert utover kvelden, jeg hadde jo HØRT OM at sånt ikke var noe problem, men jeg hadde jo aldri gjort det selv...  :)
Overraskelsen, og det lille som var igjen av mot, forsvant brått dagen etter da jeg fikk overlevert Mariusen... Jeg trodde det var en relativt ny, håndstrikket Marius, men dette var en Marius som var strikket til ungdommens far, for x antall år siden, og den var strikket på MASKIN... Prestasjonsangsten kom for alvor...

Første utfordring; finne passende garn. Den var opprinnelig strikket i Peer Gynt, men de har tydeligvis endret fargene sine en del de siste årene, så her ble fargen helt feil. Endte til slutt opp med Smart, som  er superwash og ikke ren ull som PG...

Så var det hjem å starte prosjekt "Redde Marius".
Her var jeg skikkelig nervøs, nå var det liksom ingen vei tilbake. Enten måtte jeg fikse dette, eller så måtte jeg faktisk strikket en helt ny Marius ;)

Men jammen, etter litt prøving og feiling i forhold til pinnestørrelser, kom jeg til slutt i mål, og er veldig fornøyd med resultatet. Det er nok kun ett trenet strikkeøye som ser denne lille justeringen (om man ikke vet om det)

Det er en litt annen glans i Peer Gynt enn det er i Smart, og det er vel det som gjør den lille forskjellen. 

Dette bildet tikket inn på telefonen min samme kveld som den ble overlevert. Kjekk ungdom med fiiin Marius etter pappa'n sin, som ga "tommelen opp" for jobben.  Da må jeg si meg fornøyd :)  

Dukket også opp ett lite bilde fra Australia, der luene jeg strikket for ei venninne er i bruk :) 

Utrolig herlig bilde!!